For å velge en passende kalibreringsgassflaske for gassdetektor, må du bestemme gasstypen, dens konsentrasjon og sylindermaterialet.
1.Velg sylinderhusets materiale basert på de kjemiske egenskapene til gassen.
Målet er å forhindre reaksjoner (som adsorpsjon eller oksidasjon) mellom sylinderens indre vegg og gassen.
For inerte eller ikke-adsorberende gasser-som O2, N2, CH4 osv.-brukes karbonstål-sylindere, siden de er kjemisk stabile og kostnadseffektive.
For reaktive eller korrosive gasser-som CO, CO2, SO2 osv. brukes sylindre av aluminiumslegering; deres glatte indre vegger minimerer adsorpsjon.
For svært reaktive eller sterkt etsende gasser-som Cl2, H2S, NH3, NO2, etc. brukes karbonstålsylindere med innvendig belegg (f.eks. Teflon eller silisium). For korrosive gasser må ventilen også være konstruert av rustfritt stål.
2. Bestem sylinderspesifikasjonene (størrelse) basert på bruksvolum og bruksscenario.
Vanlige sylindervolumer inkluderer 1L, 2L, 4L, 8L, 40L, etc.
For bærbare applikasjoner eller midlertidige kalibreringsoppgaver-der bruksfrekvensen er lav - 1L til 4L anbefales sylindere.
For stasjonære systemer eller applikasjoner som krever hyppig kalibrering, anbefales sylindere med en kapasitet på 8L eller større.
3. Holdbarhet for vanlige gassflaskerfor gassdetektor
A. Stabile gasser: 1 år.
B. Lav-konsentrasjon etsende gasser: Mindre enn 6 måneder (f.eks. Cl2, H2S, NH3, etc.).
C. Høyreaktive gasser (f.eks. NO2, Cl2, etc.) har en enda kortere holdbarhet.
4. Hvordan velge riktig gasskonsentrasjon?
Som hovedregel anbefales det å velge en konsentrasjon mellom 50 % og 80 % av instrumentets fulle skala. Hvis for eksempel instrumentets deteksjonsområde er 0–100 ppm, velg en kalibreringsgass med en konsentrasjon på 50–80 ppm.
Unngå den ikke-lineære sonen: For de fleste sensorer har lineariteten en tendens til å være dårlig innenfor området 0–10 % og 90–100 % av full skala, noe som kan føre til unøyaktig kalibrering.
Sørg for praktisk nøyaktighet: Rutinemessige måleverdier faller vanligvis innenfor skalaens midtre del; kalibrering ved denne konsentrasjonen sikrer maksimal nøyaktighet for verdiene som oftest oppstår under drift.
Oppretthold en sikkerhetsmargin: Dette sikrer at sensoren ikke blir skadet av sporadiske målinger som overskrider full skala.
A. For miljøovervåking eller arbeidssikkerhetsapplikasjoner er det anbefales å velge en konsentrasjon som er 2 til 5 ganger alarmterskelen eller regulatorisk grense. Dette sikrer nøyaktig måling spesifikt rundt den kritiske alarmterskelen.
B. Deteksjon av brennbar gass (LEL): Velg en konsentrasjon på 50 % LEL (omtrent 2,5 % vol metan) for kalibrering av sensorer designet for å oppdage gasser som metan, propan eller hydrogen.
C. Oksygendeteksjon: Bruk en oksygenkonsentrasjon på 18 % eller 21 % vol for å kalibrere sensorer for å oppdage oksygen-anrikede eller oksygen-mangelfulle miljøer.
5. Enkelt-punkt eller fler-punktskalibrering (vurderes for spesifikke omstendigheter)
Vanligvis kreves det bare en enkelt kalibreringsgassflaske, med en valgt konsentrasjon mellom 50 % og 80 % av full skala. Multi-punktskalibrering bruker 2 til 3 sylindere som inneholder kalibreringsgasser med forskjellige konsentrasjoner:
Lavt konsentrasjonspunkt: 10–20 % av full skala (brukes til å kalibrere for null-punktsdrift).
Middels konsentrasjonspunkt: 40–60 % av full skala.
Høyt konsentrasjonspunkt: 80–90 % av full skala.
Unngå en vanlig misforståelse: Å bruke en kalibreringsgass med for høy konsentrasjon er ikke nødvendigvis bedre; konsentrasjoner som overstiger 90 % kan føre til at sensoren går inn i sitt metnings- eller ikke-lineære område, og dermed kompromittere kalibreringsnøyaktigheten.